Stortingskandidat

Terje Lien Aasland

Hei, jeg heter Terje og kommer fra Skien. Er gift med Marit og stolt far til tre (nesten) voksne barn. Jeg stiller som 1.kandidtat på stortingslisten til Vestfold og Telemark Arbeiderparti - valgkrets Telemark. Har bakgrunn som energimontør i det som var Skiensfjordens kommunale kraftselskap, nå Skagerak Energi, og er oppvokst på Skotfoss i Skien. Sitter i dag på Stortinget og representerer valgkretsen min. Sitter også i Arbeiderpartiets sentralstyre og er Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson.

Terje Lien Aasland

Bli bedre kjent med Terje Lien Aasland:

Jeg elsker Telemark og den variasjonen Telemark gir oss av muligheter. Sjø, fjell, bading, skigåing, (topp-)turer, fiske og flotte folk er Telemark for meg. For 6 år siden var vi så heldige å få kjøpt oss ei hytte på Kyrkjebygdheia i Nissedal, et slags midtpunkt i opplevelses-Telemark. Her kan livet nytes hele året, men det er først og fremst vintertid og ski som får hjertet til å dunke ekstra. Jeg har en drøm om å være en god skiløper - en slags milsluker. Dessverre blir det med drømmene, men skigåingen gir mye.

I likhet med at det å gå på ski gir meg mye, har rettferdighet og det å ta vare på hverandre alltid vært min motivasjon i politikken og ellers i livet. Arbeiderbevegelsen har spilt en stor rolle i livet mitt. Bevegelsen har gitt meg utallig mange  muligheter og en trygghet i livet, noe jeg er evig takknemlig for. Det startet da jeg ble født noen uker for tidlig i 1965, med et helsevesen som var der for meg uten krav om privat helseforsikring og uten en vurdering av min mors lommebok. Lik tilgang til skole, de beste lærerne og sikkerhet for å få hjelp hvis noe rammet meg har siden fulgt meg og gitt meg trygghet. Jeg fikk min utdannelse, tok mine valg på selvstendig grunnlag og valgte etter to år en yrkesfaglig retning. Valget falt til slutt på energimontør, et valg jeg er stolt av den dag i dag. En viktig og kritisk samfunnsoppgave skal nettopp løses av energimontørene: lys og varme i husene og kraft til industri og næringsliv, strøm til alle kritiske funksjoner. Uten energimontøren stopper Norge, i likhet med veldig mange yrkesgrupper i samfunnet vårt.

Min inngang til politikken ble formet gjennom jobb og læretid i Skiensfjordens kommunale kraftselskap, gjennom deltagelse i fagforeningen, verneombud og rollen som tillitsvalgt førte meg inn til bypolitikken i Skien. Jeg husker godt første gang jeg omtalte meg selv som politiker – det var helt uvirkelig! Det innebar at jeg nå hadde en rolle som handlet om alt annet enn meg selv. Det var spennende, lærerikt og ga mening.

Etter 12 år i Skien og bypolitikken, valgte jeg bort politikken til fordel for mer tid med min familie. Men da jeg ble spurt om å være LOs kandidat på Arbeiderpartiets stortingsliste i 2005, var svaret enkelt – det ble et klart ja. Det var kampplass og høyst usikkert om jeg kunne komme inn. Valgnatta endte med plass på Stortinget, med god margin. Siden den gang og fram til nå, har jeg fått vært med på veldig mye, blant annet å være med på å vedta saker som har forandret folks muligheter.

Det som nok betyr aller mest for meg fremdeles, er datoen 17.06.08, hvor jeg i tidsrommet kl.10.00 til ca kl. 15.00 var med på å endringene i ekteskapsloven, barneloven, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par). Vi stoppet da en langvarig diskriminering av homofile par. I mitt innlegg på Stortinget, sa jeg blant annet «Ekteskapets mest verdifulle handling foregår etter mitt skjønn verken i kirken eller på sorenskriverens kontor, ei heller etter loven. Ekteskapets viktigste ramme er etter mitt skjønn løftet mellom to mennesker som velger å gi hverandre sitt ja» 

Ordet JA bør vi ta med oss videre. Vi skal være et JA samfunn, et samfunn som sier JA til ulike mennesker, JA til ulike syn, JA til å være seg selv, JA til å være annerledes – men tydelig og konsekvente i bruket av ordet NEI. Nei til diskriminering, NEI til hat, NEI til vold og NEI til å undertrykke. 

Nå 16 år etter at jeg gikk inn i politikken, tenker jeg på alle de nye utfordringene som sosialdemokratiet må løse. Arbeid til alle, er ikke kun et mål, men vår viktigste oppgave. Folk trenger trygghet for inntekt og en meningsfull hverdag med kontakt med andre mennesker. Jobb handler også om mindre forskjeller og større muligheter for den enkelte. Retter vi blikket mot 2050, så skal verden ha løst klimautfordringene. Vi som et land må ta vår del av jobben, men klimajobben må også være en jobb som reduserer og ikke øker forskjellene.

Til slutt tror jeg vi i framtida vil trenge enda mer nærhet til hverandre, et sterkere fellesskap. Jeg vil ha et samfunn med små forskjeller, der de med mest, yter mest og der vi alle får etter behov. Akkurat som i 1965, da jeg ble født inn i et sosialdemokratisk samfunn – det var og er min mulighet. Det handler om helt vanlige folk, som moren og faren min, som ungene mine og meg sjøl. At vi alle har muligheten til å utvikle det beste i oss selv.   

  • Elsker å gå på ski. 

  • Lengter alltid etter familien. 

  • Er veldig utålmodig!