Barnets beste foran profitt

Arbeiderpartiet mener barnevernet er uegnet for stykkpris, anbud, kommersiell drift og fortjeneste, og mener at alle deler av vår felles barneverntjeneste skal drives i offentlig og ideell regi. Vi kan ikke behandle barn og ungdom som en «vare» som kommersielle aktører skal konkurrere om.

-Det er en alvorlig sak når staten tar barn bort fra familien. Dette er de mest sårbare barna Norge har. Alvorligheten tilsier at det offentlige skal ha det fulle og hele ansvaret for tjenestene i barnevernet, sier Maria Aasen-Svensrud, stortingsrepresentant fra Vestfold.

Programforslaget til Arbeiderpartiet er et kraftfullt forsvar for velferdsstaten og har en tydelig front mot privatisering. Arbeiderpartiet vil ha mindre markedstenkning i velferdsstaten og vil gjennomføre en tillitsreform som gir fagfolkene i offentlig sektor tillit og tid til å gi innbyggerne best mulig hjelp. Det innebærer et kraftig oppgjør med den såkalte New Public Management-modellen i offentlig sektor, som i høyeste grad også omfatter barnevernet.

-Vi må bort fra markedsmekanismer og faglig standardiseringer, med kjøp og salg av barnevernstjenester og konkurranse i markedet. Barn kan ikke behandles som en vare som kommersielle aktører skal konkurrere om. Med tillitsreformen ønsker vi gode faglige miljøer for fagfolka som jobber med de mest sårbare barna og ungdommene våre. For å få til et godt tilbud kreves det utveksling av erfaring og kunnskap. Alle gode krefter må til for å bygge et så godt lag som mulig rundt det enkelte barn, og vi kan ikke overlate til markedskreftene å avgjøre hvem som skal ha ansvaret for å følge opp disse barna, sier Aasen-Svensrud.   

Et markedsstyrt barnevern

Høyreregjeringen har et markedsliberalistisk syn på offentlig sektor. I den første regjeringserklæringen fra Sundvolden i 2013 står det som følger: «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet».

-Velferdsstatens tjenester kan ikke vurderes utfra bedriftsøkonomiske prinsipper, men må ses i et helhetlig og langsiktig samfunnsperspektiv. Beredskap er ikke en utgift, men en investering for samfunnet, sier Aasen-Svensrud.

I 2018 fremmet Arbeiderpartiet i Stortinget et forslag om et offentlig og ideelt drevet barnevern. I behandlingen av Arbeiderpartiets forslag vedtok Stortinget å be regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 prosent innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres. Stortingets vilje blir imidlertid satt på prøve, når regjeringspartiene, med støtte fra Frp, har bestemt at å overføre mer av ansvaret for barnevernet til allerede sulteforede kommuner.

Ny barnevernlov 

I 2017 fremmet regjeringen lovforslaget om endringer i barnevernloven i Stortinget. Der legger regjeringen opp til en mer gradvis oppgaveoverføring til kommunene enn de først hadde tenkt. Endringer i barnevernloven som trer i kraft 2022, gir kommunene et økt finansieringsansvar for barnevernstiltak

-Regjeringen har sagt at kommunene skal settes i stand til å velge ut ifra kvalitet og barnets beste ved en økning i rammeoverføringene. Samtidig som vi vet at kommuner over hele landet sliter beinhardt med å få pengene til å strekke til. Det er derfor all grunn til å frykte at «kommunenes valgfrihet til å velge blant et mangfold av tilbydere» for å bruke regjeringens egne ord, vil føre til det motsatte av hva Stortinget har bedt om. Og at vi dessverre vil se en økning i bruk av kommersielle aktører i barnevernet. Det vil bety at de kommersielle vil øke sin andel på bekostning av det offentlige og ideelle barnevernet. En kommune i økonomisk trøbbel, vil bli tvunget til å la prisen avgjøre, samtidig som vi vet at kvalitet i disse tjenestene er vanskelig å «måle». Vi kan ikke fortsette å holde liv i et markedsliberalistisk system, som svikter de mest sårbare barna i samfunnet vårt, påpeker Aasen-Svensrud.

Det hører også med til historien, som FAFO har undersøkt, at det er betydelige forskjeller i lønn-, arbeids- og pensjonsvilkår mellom det offentlige, kommersielle og ideelle barnevernet. Det kommersielle institusjonene driver til lavere kostnader enn både de ideelle og det offentlige, og de ansatte får dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

De ideelle taper konkurransen

Det er også en kjensgjerning at de ideelle aktørene brekker ryggen i anbudskonkurransene. De har ikke prioritert store administrative avdelinger som kan jobbe med å vinne anbud.

-De kommersielle selskapene har som formål å oppnå profitt, avkastning til sine eiere. Ideelle virksomheter driver ikke for å oppnå fortjeneste, men lar eventuelle overskudd falle tilbake til virksomheten. De siste årene har vi sett en stor interesse fra store internasjonale kommersielle konsern som vil selge tjenester til det norske barnevernet, fordi de ser at det er gode penger å tjene. Kommersielle aktører tar penger fra fellesskapet som burde gå til vår felles velferd, påpeker Aasen-Svensrud.

De internasjonale børsnoterte selskapene som er inne i det norske barnevernsmarkedet er blant annet Stendi (tidl.Aleris), Humana, Team Olivia og Aberia. Hvor tre er svensk-eide med bindinger til internasjonale oppkjøpsfond og det siste, Aberia, er norsk og eies av Hospitality Invest AS, gjennom Norlandia Health & Care group AS.

-Kommersielle aktører tar penger fra fellesskapet som burde gå til vår felles velferd, påpeker Aasen-Svensrud.