Fremdeles fare for psykisk smell

En studie som ser på hvordan pandemien påvirker vår psykiske helse, har nylig offentliggjort de første tallene. De er oppsiktsvekkende. En tredobling av depresjon, en dobling av symptomer på angst og over halvparten har følt seg ensom. Det er de unge som er hardest rammet psykisk. Forskerne frykter at det kan være en hel generasjon som kan være rammet av dette, resten av livet.

Stortinget ble i februar, etter sterkt press fra Arbeiderpartiet og de øvrige opposisjonspartiene, enige om en særskilt bevilgning til helseforetakene og barne- og ungdomspsykiatrien for i år, men dette er kun midlertidig. 

Høyreregjeringen nedprioriterer den mentale helsen i kommune-Norge. Arbeiderpartiet har helt siden før denne krisepakken ble lagt frem hatt klar tale på at den MÅ følges av en krisepakke for den psykiske helsen, for at vi skal unngå en real psykisk smell i befolkningen. 

Tiltak må iverksettes langs hele spekteret av tilbud innen psykisk helse – fra tidlig forebygging til spesialisert behandling. Det var svært skuffende da regjeringen kun kom med småsummer til disse store oppgavene. Opposisjonens press har gitt resultater, nå tidobles satsingen. Arbeiderpartiet presset på for satsing på psykisk helse. Men fremdeles er høyresiden puslete. Uten opprusting av lavterskel tilbud i kommunene kan det komme en psykisk smell etter denne pandemien. 

Arbeiderpartiet har en varig satsing på psykisk helse i vårt alternative budsjett. Det kan komme en bølge av ettervirkninger fra dette og helsevesenet må være beredt. I forslaget til partiprogram som landsmøtet skal vedta i april, er psykisk helse en av våre kjernesaker. Og vi lover et krafttak for psykisk helse. Hvor terskelen for å få hjelp skal bli lavere. Du skal ikke måtte ha en diagnose for å få hjelp. Flere helsesykepleiere på skolene som kan henvise direkte til barne- og ungdomspsykiatrien. Gjøre kommunene i stand til å tilby lavterskeltilbud og ikke minst øke antall døgnplasser.

Dessverre er det et faktum at regjeringen gjennom denne krevende og isolerende pandemien har glemt den psykososiale beredskapen. Flere strever og de sårbare har fått det verre. Vi vet at hele 1 av 3 sier at koronasituasjonen er psykisk belastende, og flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Psykisk helse for barn og unge svekket under pandemien, og sykehusene opplever økt pågang av barn og unge som sliter psykisk. Hjelpetelefonene oversvømmes av innkomne samtaler fra mennesker i dyp krise. 

FHIs undersøkelse fra november og desember viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest. En av fire er ikke fornøyde med livet. Endringene de ser i sine undersøkelser ser ut til å følge forandringer i smitteverntiltak.

I den nye studien som nå er offentliggjort, er det de yngste respondentene som er hardest rammet psykisk. Det er de unge som taper mest nå. De lever til vanlig et sosialt og utadvendt liv, nå er dette blitt veldig begrenset. Forskerne frykter at det kan være en hel generasjon som kan være rammet av dette. Resten av livet.