Innbyggere - ikke utbyggere

Frislipp av dispensasjoner i strandsonen, bygging på dyrket mark – utbygging i fjellet.  Det betyr forslaget om å forandre plan- og bygningsloven som nå er ute på høring. Høringen har blitt behandlet i Fylkestinget 1. september 2020. Spørsmålet er: Hvem skal gå foran – innbyggere eller utbyggere?  

En reguleringsplan er et resultat av en lang prosess som sikrer informasjon og medvirkning. Alle kan bli hørt, det blir vektet fordeler og ulemper, det blir gitt og tatt. Og framfor alt – det blir tatt hensyn hvor vi ser på helheten i planen, og helheten i samfunnet som planen lages for.

Dispensasjoner gjelder enkeltaktører som vil ha noe som er i strid med den planen som er vedtatt.  Det skal vi ikke glemme. I tillegg er dispensasjoner noe som vedtas av få mennesker i møter i lukkede rom, hvor folk flest ofte ikke finner ut av hva som er bestemt før det er for sent. Vedtak kan gå ut over de som ikke har de ressursene som skal til for å komme på, barn og unge, allmennheten og fellesskapsinteressene.

Arbeiderpartiet mener at hvis et vedtak skal vike fra lov eller planer, må det være grundig og faglig begrunnet. Hvis det stadig blir gitt dispensasjoner, uthuler og svekker det de planene vi har vedtatt, og det gir dårlig forutsigbarhet for grunneiere og tiltakshavere.

I dag kreves det at fordelene må være «klart» større enn ulempene for å gi dispensasjon.  Da det kom inn i loven, var det bl.a. for å nå det nasjonale målet om strandsonen som et natur- og friluftsområde for alle og for å få en fast og langsiktig forvaltning av strandsonebeltet.  Men det gjelder så mye mer!

Vi som bor her i Norges indrefilet forvalter store naturressurser.  Fylket vårt er en av tre fylker med størst press i strandsonen, og sammenlignet med andre har vi har svært få kvadratmeter strandsone per innbygger.   Mange dispensasjonssaker gjelder tiltak på dyrket eller dyrkbar jord, og de siste månedene har minnet oss om hvor viktig det er at vi tar vare på matjorda og er i stand til å produsere mat i landet vårt.  Vi har kulturminner av regional og nasjonal verdi - en kulturarv vi er satt til å ta vare på for de som kommer etter oss.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er viktig å beholde dispensasjonsregelen slik den er i dag.   Dersom dispensasjonsadgangen skal endres, burde den tvert imot blitt strammet inn.

Allerede med dagens lov gis det mange, mange dispensasjoner.  Vi har ikke bruk for – eller råd til –  et frislipp hvor antallet økes kraftig. Allerede i dag, med dagens bestemmelse, ser vi mange eksempler på at det blir gitt dispensasjoner som utfordrer våre viktigste fellesressurser.  Strandsone, matjord, kulturminner – fellesskapets verdier.  Vi ser det i nabolaget, når vi er ute med båt eller går i skog og mark.  Vi trenger ikke et frislipp.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at vi sikrer LNFR-områder – landbruk, natur, friluftsliv og reindrift, at vi sikrer allmennhetens ferdsel ved sjøen, i skogen og på fjellet og at vi forvalter arealressursene klokt for framtida på vegne av barn og unge som skal ta over.

Dette handler til syvende og sist om DEMOKRATI.  Hva skal gå foran – de store prosessene hvor alle kan være med – eller beslutningene som tas av få og som ikke når ut før det er for sent.

Derfor vil vi i Arbeiderpartiet stå opp for at de planene vi vedtar, også skal gjelde.  Alle som bidrar til reguleringsplaner skal være trygge på at det er vedtakene hvor alle har fått mulighet til å bli hørt, og hvor vi har tatt helhetlige hensyn og tatt hensyn til fellesskapet som skal ha avgjørende vekt. Hvis vi skal vedta noe annet enn i planen, må fordelene fremdeles være KLART større enn ulempene.

Det vi har blitt enige om i fellesskap, skal vi stå ved.

Skrevet av: Liselotte Aune Lee, nestleder i hovedutvalget for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark fylkeskommune