Utjevne sosiale forskjeller – det viktigste vi gjør!

Mennesker med lavere utdanning og inntekt, altså de med lavere sosioøkonomisk status, får et kortere liv enn de aller rikeste. Differansen i Norge mellom de aller fattigste og de aller rikeste er på hele 13,8 år! I Vestfold og Telemark er differansen 5,3 år mellom de med grunnskoleutdanning og de med videregående utdanning eller høyere. Vi kan ikke godta at det er slik.

Årsaken er blant annet at de har høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer. I tillegg har de med lav sosioøkonomisk status dårligere helse, dårligere helseadferd og opplever mindre sosial støtte, mestring og livskvalitet, de er mindre fysisk aktive, de røyker mer, og det går i arv. Det rammer barn og unge som vokser opp i hjem med lav sosioøkonomisk status:

– 11 prosent av barn under 18 år i Vestfold og Telemark lever i familier med lavinntekt

– 89 prosent av elevene med foreldre med høy utdanning har fullført og bestått videregående innen 5 år - bare 45 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning gjennomfører

– barn fra lavinntektsfamilier er mindre aktive i idrett

– det er en betydelig høyere andel unge med psykiske plager blant de som har foreldre med lav sosioøkonomisk status.

Psykisk helse er den andre store folkehelseutfordringen i fylket vårt. Det påvirker helse, trivsel og læring negativt. Vestfold og Telemark ligger høyt på selvmordstatistikken. Det er ikke bra. Alt fylkeskommunen holder på med er viktig for å utjevne de sosiale forskjellene, som arbeidet med folkehelse og tannhelse, et rikt kulturliv, klima og miljøtiltak, friluftsliv, trygg trafikk og gode kollektivtilbud, arbeidsplasser og næringsutvikling, og gode, helsefremmede skoler. Men, vi klarer ikke dette alene.

Vi er helt avhengig av et tett og godt samarbeid med kommunene og med næringslivet. Og med statlige myndigheter. Først og fremst trenger kommunene økonomiske muskler til tidlig innsats. Til riktig kompetanse, trygge voksne, flere hender og ikke minst en barnevernstjeneste som jobber i forkant for å trygge barns oppvekstvilkår.

Så hva trenger vi? Jo, vi må lykkes med å utjevne de sosiale forskjellene. Vi må ha god kvalitet i utdanninga og helsefremmende skoler. Miljøarbeidere og andre annerledes voksne inn i skolene. Ressurser nok til å se hver enkelt. Til å tilpasse undervisningen. Og til å legge til rette for en mer praktisk skolehverdag. Vi må ha et inkluderende arbeidsliv. Det aller viktigste vi kan gjøre for å gjøre noe med barnefattigdom, er å gi foreldrene en jobb. Og vi må ha støttende sosiale miljøer som fremmer mestring, tilhørighet og positive relasjoner hele livet. Fritidsaktiviteter og andre sosiale arenaer er kjempeviktig. Et rikt kulturliv og friluftsliv som gir livet innhold.

Koronaen har vist oss hvor viktig det er med samhold og fellesskap, med små forskjeller, med gode offentlige helsetjenester og gode velferdsordninger. Krisa vi nå står oppi har bevist at fellesskapsløsninger er det beste – som tar vare på alle, og ikke bare de få.

Men den har også vist oss hvor sårbare vi er. Mange kjenner på usikkerhet knyttet til framtida si. Mange er permittert. Mange har mistet jobben sin. Vi må ha gode og riktige løsninger. Ingen skal stå alene. Arbeiderpartiet er svært opptatt av at vi må stimulere næringslivet til å beholde folk i arbeid, ikke permittere. Vi er opptatt av at krisepakkene til reiseliv, kultur, idrett og frivillige organisasjoner må nå bredt og treffe riktig. Mange faller utenfor de gode ordningene til staten - faller mellom to stoler. Slik kan det ikke være.

Mer enn noen gang ser vi at vi må prioritere gode sosiale løsninger for alle, ikke skattelette for de få. Det øker forskjellene i samfunnet, og det har vi ikke råd til. Vi må utjevne de sosiale forskjellene. Det aller viktigste er utdanning. Sikre at alle gjennomfører og fullfører videregående opplæring.

Og så må vi gi alle en jobb å leve av. For Arbeiderpartiet er «arbeid til alle - jobb nr.1». Det løser fattigdomsproblematikk. Det gir livet mening. Det gir den enkelte livskvalitet og det er samfunnsøkonomisk smart. 

Å utjevne de sosiale forskjellene er virkelig det viktigste vi kan gjøre for samfunnet og for enkeltmennesket.

Kronikk skrevet av Maja Foss Five